Stopp krigskoalisjonen og CND marsjerer gjennom London for fred i Ukraina. Fotokreditt: Stop the War Coalition
Av Medea Benjamin og Nicolas JS Davies, World BEYOND War, May 30, 2023
Da Japan inviterte lederne av Brasil, India og Indonesia til å delta på G7-toppmøtet i Hiroshima, var det glimter håp om at det kan være et forum for disse stigende økonomiske maktene fra det globale søren til å diskutere deres talsmann for fred i Ukraina med de velstående vestlige G7-landene som er militært alliert med Ukraina og så langt har vært døve for bønn om fred.
Men det skulle ikke være det. I stedet ble Global South-lederne tvunget til å sitte og lytte mens vertene deres annonserte sine siste planer om å skjerpe sanksjonene mot Russland og ytterligere eskalere krigen ved å sende USA-bygde F-16 krigsfly til Ukraina.
G7-toppmøtet står i sterk kontrast til innsatsen til ledere fra hele verden som prøver å få slutt på konflikten. Tidligere har lederne i Tyrkia, Israel og Italia trappet opp for å prøve å mekle. Deres innsats bar frukt tilbake i april 2022, men ble det blokkert av Vesten, spesielt USA og Storbritannia, som ikke ønsket at Ukraina skulle inngå en uavhengig fredsavtale med Russland.
Nå som krigen har vart i over ett år uten ende i sikte, har andre ledere gått frem for å prøve å presse begge sider til forhandlingsbordet. I en spennende ny utvikling har Danmark, et NATO-land, gått frem for å tilby fredssamtaler. 22. mai, bare dager etter G-7-møtet, kom Danmarks utenriksminister Lokke Rasmussen sa at landet hans ville være klart til å være vertskap for et fredstoppmøte i juli hvis Russland og Ukraina ble enige om å snakke.
"Vi må legge ned en viss innsats for å skape en global forpliktelse til å organisere et slikt møte," sa Rasmussen, og nevnte at dette vil kreve støtte fra Kina, Brasil, India og andre nasjoner som har uttrykt interesse for å mekle fredssamtaler. Å ha et EU- og NATO-medlem som fremmer forhandlinger kan godt reflektere et skifte i hvordan europeere ser på veien videre i Ukraina.
Dette skiftet gjenspeiler også en rapporterer av Seymour Hersh, som siterer amerikanske etterretningskilder, at lederne av Polen, Tsjekkia, Ungarn og de tre baltiske statene, alle NATO-medlemmer, snakker med president Zelenskyy om behovet for å avslutte krigen og begynne å gjenoppbygge Ukraina slik at de fem millioner flyktningene nå som bor i deres land kan begynne å reise hjem. 23. mai, høyreorienterte Ungarns president Viktor Orban sa, "Når vi ser på det faktum at NATO ikke er klar til å sende tropper, er det åpenbart at det ikke er noen seier for fattige ukrainere på slagmarken," og at den eneste måten å få slutt på konflikten var for Washington å forhandle med Russland.
I mellomtiden har Kinas fredsinitiativ utviklet seg, til tross for USAs frykt. Li Hui, Kinas spesialrepresentant for eurasiske anliggender og tidligere ambassadør i Russland, har møtt med Putin, Zelenskyy, Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba og andre europeiske ledere for å få dialogen videre. Gitt sin posisjon som både Russlands og Ukrainas beste handelspartner, er Kina i en god posisjon til å engasjere seg med begge sider.
Et annet initiativ har kommet fra president Lula da Silva fra Brasil, som skaper en "fredsklubb” av land fra hele verden for å jobbe sammen for å løse konflikten i Ukraina. Han utnevnte den anerkjente diplomaten Celso Amorim til sin fredsutsending. Amorim var Brasils utenriksminister fra 2003 til 2010, og ble kåret til «verdens beste utenriksminister» i Utenrikssaker Blad. Han fungerte også som Brasils forsvarsminister fra 2011 til 2014, og er nå president Lulas ledende utenrikspolitiske rådgiver. Amorim har allerede hatt møter med Putin i Moskva og Zelenskyy i Kiev, og ble godt mottatt av begge parter.
Den 16. mai gikk Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og andre afrikanske ledere inn i kampen, og reflekterte hvor alvorlig denne krigen påvirker den globale økonomien gjennom stigende priser på energi og mat. Ramaphosa annonsert et oppdrag på høyt nivå av seks afrikanske presidenter, ledet av president Macky Sall fra Senegal. Han fungerte, inntil nylig, som formann for Den afrikanske union, og i den egenskapen talte han kraftig for fred i Ukraina på FNs generalforsamling i september 2022.
De andre medlemmene av oppdraget er presidentene Nguesso fra Kongo, Al-Sisi fra Egypt, Musevini fra Uganda og Hichilema fra Zambia. De afrikanske lederne ber om en våpenhvile i Ukraina, for å bli fulgt av seriøse forhandlinger for å komme frem til «et rammeverk for varig fred». FNs generalsekretær Guterres har vært det briefet på planene deres og har "hilst initiativet velkommen."
Pave Frans og Vatikanet er også søker å mekle konflikten. «La oss ikke venne oss til konflikter og vold. La oss ikke venne oss til krig,» paven forkynt. Vatikanet har allerede bidratt til å legge til rette for vellykket fangeutveksling mellom Russland og Ukraina, og Ukraina har bedt om pavens hjelp til å gjenforene familier som har blitt adskilt av konflikten. Et tegn på pavens engasjement er hans utnevnelse av veteranforhandler kardinal Matteo Zuppi som hans fredsutsending. Zuppi var medvirkende til å mekle samtaler som avsluttet borgerkriger i Guatemala og Mosambik.
Vil noen av disse initiativene bære frukter? Muligheten for å få Russland og Ukraina til å snakke avhenger av mange faktorer, inkludert deres oppfatning av potensielle gevinster ved fortsatt kamp, deres evne til å opprettholde tilstrekkelige våpenforsyninger og veksten av intern opposisjon. Men det avhenger også av internasjonalt press, og det er derfor disse ytre innsatsene er så kritiske og hvorfor USAs og NATO-lands motstand mot samtaler på en eller annen måte må reverseres.
USAs avvisning eller avvisning av fredsinitiativer illustrerer koblingen mellom to diametralt motstridende tilnærminger til å løse internasjonale tvister: diplomati vs krig. Det illustrerer også koblingen mellom økende folkestemning mot krigen og amerikanske beslutningstakeres besluttsomhet om å forlenge den, inkludert de fleste demokrater og republikanere.
En voksende grasrotbevegelse i USA jobber for å endre det:
- I mai la utenrikspolitiske eksperter og grasrotaktivister ut betalte annonser i The New York Times og The Hill å oppfordre den amerikanske regjeringen til å være en styrke for fred. Hill-annonsen ble støttet av 100 organisasjoner rundt om i landet, og samfunnsledere organiserte seg i dusinvis av kongressdistriktene for å levere annonsen til sine representanter.
- Trosbaserte ledere, over 1,000 av dem signert et brev til president Biden i desember med oppfordring til en julevåpenhvile, viser sin støtte til Vatikanets fredsinitiativ.
- The US Conference of Mayors, en organisasjon som representerer rundt 1,400 byer over hele landet, enstemmig vedtatt en resolusjon som oppfordrer presidenten og kongressen til å «maksimere den diplomatiske innsatsen for å avslutte krigen så snart som mulig ved å samarbeide med Ukraina og Russland for å oppnå en umiddelbar våpenhvile og forhandle med gjensidige innrømmelser i samsvar med FNs charter, vel vitende om at risikoen for større krig vokser jo lenger krigen fortsetter."
- Sentrale amerikanske miljøledere har erkjent hvor katastrofal denne krigen er for miljøet, inkludert muligheten for en katastrofal atomkrig eller en eksplosjon i et atomkraftverk, og har sendt en brev til president Biden og kongressen som oppfordrer til et forhandlet oppgjør..
- 10.-11. juni vil amerikanske aktivister slutte seg til fredsstiftere fra hele verden i Wien, Østerrike, for en Internasjonalt toppmøte for fred i Ukraina.
- Noen av kandidatene som stiller som president, på både demokratiske og republikanske billetter, støtter en forhandlet fred i Ukraina, inkludert Robert F. Kennedy og Donald Trump.
Den første avgjørelsen fra USA og NATOs medlemsland om å prøve å hjelpe Ukraina med å motstå den russiske invasjonen hadde bred offentlig støtte. Imidlertid blokkering lovende fredsforhandlinger og bevisst velge å forlenge krigen som en sjanse til "trykk" og "svekke" Russland endret krigens natur og USAs rolle i den, og gjorde vestlige ledere til aktive parter i en krig der de ikke engang vil sette sine egne styrker på spill.
Må våre ledere vente til en morderisk utmattelseskrig har drept en hel generasjon ukrainere, og etterlatt Ukraina i en svakere forhandlingsposisjon enn det var i april 2022, før de svarer på den internasjonale oppfordringen om en retur til forhandlingsbordet?
Eller må våre ledere ta oss til randen av tredje verdenskrig, med alle våre liv på spill i en total atomkrig, før de vil tillate en våpenhvile og en forhandlet fred?
I stedet for å gå i søvne inn i tredje verdenskrig eller stille å se på dette meningsløse tapet av liv, bygger vi en global grasrotbevegelse for å støtte initiativer fra ledere fra hele verden som vil bidra til å raskt avslutte denne krigen og innlede en stabil og varig fred. Bli med oss.
Medea Benjamin er medstifter av CODEPINK for fred, og forfatteren av flere bøker, inkludert I Iran: Den islamske republikkens iranske virkelige historie og politikk.
Nicolas JS Davies er en uavhengig journalist, en forsker med CODEPINK og forfatteren av Blod på våre hender: Den amerikanske invasjonen og ødeleggelsen av Irak.
