av Thalif Deen, Inter Press Service
Atomsikkerhet har vært en prioritet for USAs president Barack Obama. / Kreditt: Eli Clifton/IPS
– Som en del av sin kjernefysiske arv, søker USAs president Barack Obama en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd (UNSC) som tar sikte på å forby atomtester over hele verden.
Resolusjonen, som fortsatt er under forhandlinger i UNSC med 15 medlemmer, forventes å bli vedtatt før Obama avslutter sitt åtte år lange presidentskap i januar neste år.
Av de 15 er fem faste medlemmer med veto som også er verdens store atommakter: USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland.
Forslaget, det første i sitt slag i FNs sikkerhetsråd, har skapt en utbredt debatt blant anti-kjernefysiske kampanjer og fredsaktivister.
Joseph Gerson, direktør for programmet for fred og økonomisk sikkerhet ved American Friends Service Committee (AFSC), en Quaker-organisasjon som fremmer fred med rettferdighet, sa til IPS at det er en rekke måter å se på den foreslåtte resolusjonen.
Republikanerne i det amerikanske senatet har uttrykt sinne over at Obama jobber for å få FN til å forsterke traktaten om omfattende (nukleær) testforbud (CTBT), bemerket han.
"De har til og med anklaget at han med resolusjonen omgår den amerikanske grunnloven, som krever Senatets ratifisering av traktater. Republikanerne har motarbeidet CTBT-ratifisering siden (tidligere USAs president) Bill Clinton signerte traktaten i 1996, la han til.
Faktisk, selv om internasjonal lov er ment å være amerikansk lov, vil resolusjonen, hvis den vedtas, ikke bli anerkjent som å ha erstattet det konstitusjonelle kravet om Senatets ratifisering av traktater, og vil dermed ikke omgå den konstitusjonelle prosessen, påpekte Gerson.
"Det resolusjonen vil gjøre vil være å forsterke CTBT og gi litt glans til Obamas tilsynelatende kjernefysiske avskaffelsesbilde," la Gerson til.
CTBT, som ble vedtatt av FNs generalforsamling tilbake i 1996, har fortsatt ikke trådt i kraft av én hovedgrunn: åtte nøkkelland har enten nektet å undertegne eller har holdt tilbake sine ratifikasjoner.
De tre som ikke har signert – India, Nord-Korea og Pakistan – og de fem som ikke har ratifisert – USA, Kina, Egypt, Iran og Israel – forblir uforpliktende 20 år etter vedtakelsen av traktaten.
For tiden er det et frivillig moratorium for testing pålagt av mange atomvæpnede stater. "Men moratorier er ingen erstatning for en gjeldende CTBT. De fire atomprøvene utført av DPRK (Den demokratiske folkerepublikken Korea) er bevis på dette, sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon, en sterk talsmann for atomnedrustning.
I henhold til bestemmelsene i CTBT kan ikke traktaten tre i kraft uten deltakelse fra det siste av de åtte nøkkellandene.
Alice Slater, en rådgiver med Nuclear Age Peace Foundation og som tjener i koordineringskomiteen for World Beyond War, sa til IPS: "Jeg tror bare det er en stor distraksjon fra momentumet som for tiden bygger for forbudstraktatforhandlingene i høst i FNs generalforsamling."
I tillegg, påpekte hun, vil det ikke ha noen effekt i USA hvor Senatet er pålagt å ratifisere CTBT for at det skal tre i kraft her.
"Det er latterlig å gjøre noe med traktaten om omfattende testforbud siden den ikke er omfattende og den ikke forbyr atomprøver."
Hun beskrev CTBT som strengt tatt et ikke-spredningstiltak nå, siden Clinton signerte det "med et løfte til vår Dr. Strangeloves for Stockpile Stewardship Program som etter 26 underjordiske tester på Nevada Test Site hvor plutonium blir sprengt med kjemiske eksplosiver men har ingen kjedereaksjon.»
Så Clinton sa at de ikke var atomtester, kombinert med høyteknologiske laboratorietester som de to fotballbanene lange National Ignition Facility ved Livermore Lab, har resultert i de nye spådommene for en billion dollar over tretti år for nye bombefabrikker, bomber og leveringssystemer i USA, sa Slater.
Gerson fortalte IPS at en rapport fra Open Ended Working Group (OEWG) om kjernefysisk nedrustning vil bli vurdert på den kommende generalforsamlingen.
USA og andre atommakter motsetter seg de første konklusjonene i rapporten som oppfordrer generalforsamlingen til å godkjenne oppstarten av forhandlinger i FN om en avtale om avskaffelse av atomvåpen i 2017, la han til.
I det minste, ved å få publisitet for CTBT FN-resolusjonen, distraherer Obama-administrasjonen allerede oppmerksomheten i USA fra OEWG-prosessen, sa Gerson.
«Tilsvarende, mens Obama kan oppfordre til opprettelsen av en «blått bånd»-kommisjon for å komme med anbefalinger om finansiering av trillioner dollar atomvåpen- og leveringssystemoppgraderingen for å gi en viss dekning for å redusere, men ikke få slutt på disse utgiftene, er jeg tvilende til at han vil flytte for å avslutte USAs første streik-doktrine, som angivelig også vurderes av høytstående embetsmenn i administrasjonen.»
Hvis Obama skulle beordre en slutt på USAs første streikedoktrine, ville det injisere en kontroversiell sak i presidentvalget, og Obama ønsker ikke å gjøre noe for å undergrave Hillary Clintons kampanje i møte med farene ved et Trump-valg, han argumenterte.
"Så, igjen, ved å presse og offentliggjøre CTBT-resolusjonen, vil amerikansk offentlig og internasjonal oppmerksomhet bli distrahert fra unnlatelsen av å endre den første streikens krigskampdoktrine."
Foruten et forbud mot kjernefysiske tester, planlegger Obama også å erklære en politikk med atomkraft "ingen første bruk" (NFU). Dette vil forsterke USAs forpliktelse til aldri å bruke atomvåpen med mindre de slippes løs av en motstander.
I en uttalelse utgitt 15. august oppfordret Asia-Pacific Leadership Network for Nuclear Non-Spredning og nedrustning "USA til å vedta "No First Use" atompolitikk og oppfordret Pacific-allierte til å støtte den.
I februar i fjor angret Ban på at han ikke var i stand til å oppnå et av sine mer ambisiøse og unnvikende politiske mål: å sikre at CTBT trer i kraft.
"I år er det 20 år siden det har vært åpent for undertegning," sa han, og påpekte at den nylige atomprøvesprengningen av Den demokratiske folkerepublikken Korea (DPRK) - den fjerde siden 2006 - var "dypt destabiliserende for regional sikkerhet og seriøst undergraver internasjonal ikke-spredningsinnsats."
Nå er det på tide, hevdet han, å gjøre det siste fremstøt for å sikre CTBTs ikrafttredelse, samt å oppnå dens universalitet.
I mellomtiden bør statene vurdere hvordan de kan styrke det nåværende defacto-moratoriet for kjernefysiske tester, rådet han, "slik at ingen stat kan bruke den nåværende statusen til CTBT som en unnskyldning for å gjennomføre en kjernefysisk test."
