Den internasjonale straffedomstolen for afrikanere og drømmen om rettferdighet

Av David Swanson, World BEYOND WarApril 8, 2020

Filmen "Aktor, ”Forteller historien om Den internasjonale straffedomstolen, med fokus på sin første hovedadvokat, Luis Moreno-Ocampo, med mange opptak av ham i år 2009. Han hadde det kontoret fra 2003 til 2012.

Filmen åpner med at påtalemyndigheten helikopterte i en afrikansk landsby for å informere folket om at ICC bringer sin form for rettferdighet til steder over hele verden, ikke bare landsbyen deres. Men, selvfølgelig, vi alle vet at det ikke er sant, og vi vet nå at selv i tiåret siden filmen ble laget, har ikke ICC tiltalt noen fra USA eller noen NATO-nasjon eller Israel eller Russland eller Kina eller hvor som helst utenfor Afrika.

Moreno-Ocampo hadde vellykket straffeforfølgede toppfunksjonærer i Argentina på 1980-tallet. Men da han begynte på ICC var fokuset på Afrika. Dette var delvis fordi afrikanske nasjoner ba om disse påtalemyndighetene. Og noen som argumenterte mot en skjevhet mot Afrika var selvfølgelig kriminelle tiltalte hvis motivasjon var langt fra uselvisk.

ICC manglet først ikke evnen til å straffeforfølge krigsforbrytelsen, i motsetning til spesielle forbrytelser innen kriger. (Den har nå den evnen, men har fremdeles ikke brukt den.) Så vi ser Moreno-Ocampo og hans kolleger saksøke bruk av barnesoldater, som om det ville være helt greit å bruke voksne.

Å forsterke ideen om skikkelige akseptable kriger er retorikk i filmen, for eksempel påstanden: “Det nazistene gjorde var ikke krigshandlinger. De var forbrytelser. ” Denne påstanden er ganske farlig tull. Nürnberg-rettssakene var basert på Kellogg-Briand-pakten som ganske enkelt hadde forbudt krig. Rettssakene snudde loven ubønnhørlig med den pretensjonen om at den forbød “aggressiv krig”, og utvidet loven ganske rimelig til å omfatte krigens bestanddeler som spesielle forbrytelser. Men de var bare forbrytelser fordi de var en del av den større krigsforbrytelsen, en forbrytelse definert på Nürnberg som den øverste internasjonale kriminaliteten fordi den omfatter mange andre. Og krig er fortsatt en forbrytelse under Kellogg-Briand-pakten og FN-pakt.

Filmen omtaler israelsk og amerikanske forbrytelser i henholdsvis Gaza og Afghanistan, men ingen er tiltalt, ikke da og ikke siden den gang. I stedet ser vi straffeforfølgelser av afrikanere, inkludert tiltalen til presidenten for Sudan, samt forskjellige individer i Kongo og Uganda, men ikke selvfølgelig vestlige elsklinger som Paul Kagame. Vi ser Moreno-Ocampo reise til Uganda for å overtale president Museveni (som selv kunne siktes mange ganger over) for ikke å la den tiltalte presidenten i Sudan besøke uten å møte arrestasjon. Vi ser også mye til ICCs anerkjennelse at tiltalene om "krigsforbrytelser" på motsatte sider av den samme krigen - noe jeg ser på som et veldig nyttig skritt mot et mål Moreno-Ocampo kanskje ikke deler, målet om å rettsforfølge utøvelsen av krig av alle som driver det.

Filmen tar på seg en rekke kritikker av ICC. Det ene er argumentet om at fred krever kompromiss, at trusler om påtalemyndigheter kan skape et insentiv mot å forhandle om en fred. Filmen er selvfølgelig en film, ikke en bok, så den gir oss bare noen sitater på hver side og avgjør ingenting. Jeg mistenker imidlertid at en nøye gjennomgang av bevisene ville veie mot dette argumentet for å avstå fra å straffeforfølge forbrytelser. Tross alt er menneskene som fremfører dette argumentet ikke tiltalte, men andre. Og de ser ikke ut til å ha noe bevismateriale som viser at kriger skal vare lenger når tiltalene trues. I mellomtiden peker ICC på bevis for at å tiltale kan etterfølges av fremskritt mot fred, samt at truende påtale for bruk av barnesoldater i en del av verden tilsynelatende kan føre til en reduksjon i bruken andre steder.

Filmen berører også påstanden om at ICC ikke kan lykkes uten først å skape en global hær. Dette er tydeligvis ikke tilfelle. ICC lykkes kanskje ikke uten støtte fra verdens store krigsmakere som har vetomakt i FNs sikkerhetsråd, men med deres støtte vil det ha mange kraftige verktøy for å forfølge de de indikerer - politiske og økonomiske måter å presse på for utlevering. .

Hva kan ICC best gjøre, så lenge den ikke er under tommelen til de store krigsmakerne? Vel, jeg tror dets nåværende personale tydelig vet hva det kan gjøre, fordi de erter oss med det. I mange år har de gestikulert mot ideen om å tiltale amerikanske forbrytelser begått i ICC-medlemsstaten Afghanistan. Moreno-Ocampo fastholder gjentatte ganger i denne filmen at legitimitet og jevnhet er helt avgjørende for rettens overlevelse. Jeg er enig. Angi eller si god natt. ICC må tiltale vestlige krigsskapere for grusomheter under langvarige permawarer, og må også gjøre det klart for verden at den på en rettidig måte vil tiltale de som er ansvarlige for å sette i gang nye kriger.

Ben Ferencz gjør det rette poenget i filmen: Hvis ICC er svak, er løsningen å styrke den. En del av den styrken må komme gjennom å slutte å være en domstol utelukkende for afrikanere.