Av Suzy T. Kane, 8. mars 2024
Skrevet kl. 3, EST, 17. januar 1991
Hvis det er liv
på andre planeter,
hvis noen skapning
på nattevakt
et sted der ute
i himmelens store hvelv
bør skje
å bøye øret
mot Melkeveien,
en lyd vil fange opp
i mottakeren sin
som i halsen,
en lyd som vil krysse
universet i årevis.
Fordi skapningen er intelligent,
den vil synes synd på det den hører
revet ut av et lite solsystem—
det fortvilte hylet,
den lange jamringen,
den ubøyelige klagesangen
gått opp igjen fra planeten Jorden.
One Response
Takk for dette gripende, men vakre diktet Suzy. Jeg ble født i Mosul, Irak. Måtte flykte i ung alder fordi Irak/ME den gang og nå fortsatt var scenen for vridd diabolske geopolitiske sjakkspill mellom stormakter.
Til tross for at de bor i et trygt land nå, går det ikke en dag som ikke har vist de negative konsekvensene krig kan gi på mennesker (skadde foreldre og familie)
som jeg som barn ikke klarte å unnslippe.