Kjære herr president,
For femti år siden ble jeg dømt for å overtredelse av lov om selektiv tjeneste. Noen gang senere, etter å ha fullført min parole og uteksaminert fra lovskolen, mottok jeg et brev fra president Carter, og invitert meg til å søke om presidentkunnskap. På den tiden ble denne muligheten gitt alle de som hadde blitt dømt for Selective Service Act-brudd.
Men i mitt tilfelle tror jeg at tilbudet var en feil. Faktisk hadde jeg blitt dømt for å bryte loven om selektiv tjeneste, men ikke for å nekte induksjon til de væpnede tjenestene eller nekte å registrere seg for utkastet. Min overbevisning var å forsøke, sammen med flere andre, å stjele Selective Service-filer fra et utkaststavlekontor, spesielt for å stjele alle 1-A-filene, det vil si filene til de unge mennene som var utsatt for umiddelbar induksjon.
Som svar på invitasjonen til å søke om benådning, skrev jeg president Carter et brev og fortalte ham at jeg trodde han hadde gjort en feil. Jeg skrev at jeg trodde han var forvirret - at regjeringen skulle søke om benådning, ikke omvendt. Og jeg var ikke forberedt på å gi regjeringen min tilgivelse på den tiden.
Jeg hørte ikke tilbake fra presidenten.
Vel, jeg blir eldre nå, og av flere grunner har jeg vurdert det på nytt. For det første vil jeg ikke dø med dette naget jeg har holdt fast i nesten et halvt århundre.
For det andre, i de siste årene har jeg hørt mange samtaler, sett noen få filmer, og gjort noe å lese om å tilgi de som er ansvarlige for folkemord, masse grusomheter og omfattende menneskerettighetsbrudd. Ofte har disse gitt meg mye å tenke på.
For det tredje ble jeg sterkt flyttet av besøket sent i fjor til El Reno Federal Correctional Institution. Det var selve fengselet der jeg hadde begynt å tjene min femårs setning i november 1971. Den ble kalt El Reno Federal Reformatory på den tiden. Jeg ble overrasket over at du var den første sittende presidenten som noensinne har besøkt et føderalt fengsel. Ditt besøk viste meg at du var klar over at, men for uhell av omstendigheter ofte utenfor vår kontroll, kunne våre livserfaringer like lett blitt vekslet med de mye mindre heldige.
Så jeg har bestemt meg for at det nå ville være hensiktsmessig for meg som individ å invitere deg som den amerikanske regjeringsansvarlig mest ansvarlige for vår utenrikspolitikk, å søke på meg om den tilgivelsen jeg ikke ville gi på tidspunktet for den brevvekslingen med president Carter.
Nå har jeg aldri underholdt en forespørsel om benådning før, så jeg har ingen skjemaer du kan fylle ut. Men jeg synes en enkel uttalelse om hvorfor den amerikanske regjeringen burde tilgis for sine handlinger i hele Sørøst-Asia i løpet av flere tiår etter andre verdenskrig, burde være tilstrekkelig. Henvisninger til spesifikke forbrytelser vil hjelpe. Jeg har ikke tenkt å gi et teppe, tilgivelse av president Nixon-typen for alt regjeringen min gjorde eller kanskje har gjort. La oss holde det for lovbruddene vi vet om.
Du bør også vite at denne tilgivelsen, hvis den gis, bare kommer fra meg. Jeg har ingen myndighet til å snakke for andre som er skadet av amerikanske handlinger - enten det er i de amerikanske væpnede styrkene eller i amerikanske fengsler, eller de millioner av vietnamesere, laotianere og kambodjere som led som følge av våre forbrytelser.
Men kanskje er det en analogi i tilgivelsesområdet til det som sier at hvis du redder ett liv, redder du hele verden. Kanskje hvis du mottar en benådning fra en enkelt person, fra meg, kan det gi deg komfort som tilsvarer å ha blitt benådet av alle relevante parter, om ikke hele verden.
Vær også oppmerksom på at dette tilgivelsen ikke gjelder for nyere USA
forbrytelser, hvorav noen, for eksempel manglende evne til å søke ansvar for amerikansk engasjert tortur, direkte involvere deg, herr president.
Jeg håper du tar sterkt hensyn til å akseptere denne invitasjonen til å søke om tilgivelse for regjeringens forbrytelser. Vær trygg på at søknaden din blir behandlet raskt og rettferdig, i motsetning til høyesteretts nominerte. Du kan absolutt forvente svar fra meg før mandatperioden er avsluttet.
Jeg gleder meg til å høre fra deg, og jeg beklager at det har tatt meg så lang tid å sende deg denne invitasjonen.
Med vennlig hilsen,
Chuck Turchick
Minneapolis, Minnesota
BOP # 36784-115
