By Joseph Essertier, World BEYOND War, May 3, 2019
En samling av Japan for en World BEYOND War på 27th of April markerte det første årsdagen for Panmunjom-erklæringen, hvorav ett år før Nord-Korea og Sør-Korea ble enige om å jobbe sammen for å offisielt avslutte koreakriget.
I en seriøs, men morsom begivenhet på et karaoke-rom i Nagoya diskuterte vi de nåværende omstendighetene som koreanerne og Okinawans møtte, og historien om Washington- og Tokyo-sponset vold mot dem. Vi så på videoklipp av en tur til Okinawa at jeg og et annet WBW-medlem tok sammen tidlig i februar, og selvfølgelig snakket vi mye og ble kjent med hverandre bedre. Etter karaoke-samlingen kom vi sammen med andre fredsbevarende borgere i Nagoya og knytt våre kropper sammen symbolsk til en "menneskekjede" i solidaritet med den menneskelige kjeden i Korea samme dag.
Denne hendelsen ble dekket av det sydkoreanske massemedia. Se denne videoen på engelsk for eksempel. (I Korea gjorde de det kl. 14:27 den 4/27, ettersom datoen er skrevet “4.27” på deres språk. Japanske språk viser også datoer på denne måten). Seksjonen av de fem av oss som dannet en kjede på bildet ovenfor i Nagoya var bare en del av en lang kjede bestående av rundt 30 personer, kanskje 20 meter lang på et stort gatehjørne.
Legg merke til at det ikke var noen bannere eller plakater som markerte bestemte politiske eller religiøse grupper. Dette var forsettlig. Det ble bestemt at på grunn av de ulike deltakende organisasjonene, noen ganger motsatte politiske mål, i løpet av denne hendelsen, ville det ikke bli vist noen organisatoriske tilknytninger. Vi, også i Nagoya, respekterte dette ønske til arrangørene.
Det har vært nesten 150 protester de siste tre årene mot den nye basekonstruksjonen i Henoko og Takae, på hjørnet på bildet. Dette hjørnet er i et sentralt shoppingområde i Nagoya kalt "Sakae." Hovedfokuset har vært å stoppe USA fra å bygge disse to basene, men noen ganger har det blitt uttrykt meninger mot krig og for fred på den koreanske halvøya, i solidaritet med koreanere og andre i Nordøst-Asia truet av USA.
Disse ukentlige protestene holdes på lørdager fra 18: 00 til 19: 00. Bare de verste tyfoner og snøstorm har forhindret folk i å samle seg. Selv i kraftig snø og regn samler vi / de hver uke. Vi utdanner forbipasserende med bilder som viser hva som skjer i Okinawa, gi taler, synge antiwar-sanger, og gjør en "line dance". Japan for en World BEYOND War er en av gruppene som har støttet disse anstrengelsene i løpet av det siste og et halvt år.
Okinawans og japansk som bor eller har bodd i Okinawa gir ofte taler, noen ganger i "Uchinaa-guchi", det vanligste språket / dialekten i Uchinaa. (Uchinaa er et lokalt navn for Okinawa). Og folk fra Okinawa, så vel som folk fra andre øyene i skjærgården, som Honshu (der Tokyo, Kyoto, Osaka, Nagoya og andre større byer ligger), klær ofte på de tradisjonelle klærne og sang sangene i Okinawa. Dermed gir protestene, i tillegg til å lage en politisk uttalelse, også et forum for folk fra andre deler av skjærgården, samt de utenlandske folkene som går forbi, for å oppleve Okinawas kultur. Dette er en interessant funksjon av anti-base protester av Nagoya og andre store byer som Tokyo.
En måte å si "Landet er ikke ditt" i Uchinaa-guchi er "Iita mun ya nan dou." På Tokyo-japansk, som er det dominerende "vanlige språket" i hele Japan, kan dette uttrykkes med "Anata no tochi dewa nai." Dette er et eksempel på hvor forskjellige disse språkene / dialektene er fra hverandre og et eksempel på det rike språklige mangfoldet i øygruppen. Jeg snakker ikke Uchinaa-guchi, men jeg spurte nylig en Okinawan hvordan man skal si dette på deres språk - fordi jeg vil si "Det er ikke ditt" til amerikansk militærpersonell som bor og trener og forbereder seg på krig på de okkuperte områdene i disse borttatte mennesker. På en gang var det gårder, veier, hjem og graver på disse landene. Det er fremdeles noen Okinawa-mennesker i live i dag som var barn som bodde på landet for lenge siden før det ble stjålet fra dem av amerikanske borgere.
Og språket i Uchinaa, eller "dialekter" i Okinawa, er døende. Dette skyldes ikke bare den språklige imperialismen, dvs. statspedagogisk politikk fra Empire of Japan og Japan etter krigen, men også på grunn av flere tiår med amerikansk innflytelse. Noen eldre Okinawans kan snakke engelsk godt, mens barnebarna ikke kan snakke det lokale språket til besteforeldrene deres, "Uchinaa-guchi." Jeg kan bare forestille meg hvor trist og vondt det må være for dem. (Men selv i Okinawa er det variasjon og mangfold når det gjelder dialekter. Dette er typisk for andre deler av øygruppen, som opprinnelig var fulle av fantastiske og ofte vakre kulturelle mangfold).
Noen ganger viser demonstranter videoer av den vakre naturen i Okinawa, inkludert den truede "dugongen" eller sjøkua, ved hjelp av en digital projektor som projiserer bildene på en bærbar skjerm eller et enkelt hvitt ark eller gardin. En T-skjorte som mange fredsaktivister bruker til disse protestene har ordet ”seig” skrevet på i kinesiske tegn, som med kvinnen med den grå T-skjorten som står til høyre for meg. Faktisk har anti-base protestantene i Nagoya vært veldig seige gjennom de siste tre årene, og også kreative og originale. Og ikke bare eldre mennesker som ikke har byrden av å tjene lønn fra heltidsarbeid. Det er mange arbeidende, middelaldrende og til og med unge voksne som uttrykker motstand på denne måten.
Dessverre dekket amerikanske og japanske journalister knapt begivenheten den 27. i Korea, selv når mange titusener - jeg har hørt så mange som 200,000 38 - koreanere stilte opp og holdt hender langs den USA-pålagte "DMZ" (Demilitarized Zone at den XNUMX. parallellen som har delt nasjonen Korea i det meste av forrige århundre). I tillegg var det mange solidaritetsdemonstranter utenfor Korea.
En gressrottsfilm om 27th på koreansk er her:
Et blogginnlegg på engelsk og tysk, og med video er her..
Hendelsen var annonsert minst like tidlig som i januar.
Pope Francis merket 4 / 27 med en tale.
«Kan denne feiringen tilby alt som en fremtid basert på enhet, dialog og broderskap solidaritet er mulig,» sier pave Francis i sin melding. "Gjennom tålmodig og vedvarende innsats kan jakten på harmoni og konkord overvinne splittelse og konfrontasjon."
Nobels fredsprisvinner Mairead Maguire, og professorene Noam Chomsky og Ramsay Liem laget uttalelser som var dekket i koreanske språkmedier.
Det var også hendelser i Los Angeles, New York og Berlin.
Foruten andre hendelser i Japan var det en utdannelsesarrangement som minnet Panmunjom-erklæringen i Nagoya med en forelesning av en professor i Koreakuniversitetet i Japan (朝鮮 大 学校) og en forsker med "Korea Issues Research Institute" (韓国 問題 研究所 所長).
Hold øye med flere menneskelige kjeder i fremtiden i Korea. Disse er livsbekreftende kjeder som frigjør menneskeheten fra krigslivets liv.
Stor takk til professoren og aktivisten Simone Chun for at de ga mesteparten av informasjonen ovenfor om hendelser i Korea og rundt om i verden. Hun delte det med oss gjennom Korea Peace Network. Hun bidrar til fredsbevegelsen når det gjelder både forskning og aktivisme gjennom organisasjoner som inkluderer Alliance of Scholars Concerned about Korea, Women Cross DMZ og Nobel Women's Initiative.
