Bonden Jim Young gestikulerer til en missilsilo på landet hans nær Harrisburg i Banner County. Unge og andre grunneiere er frustrerte over Luftforsvarets beslutning om å forby vindmøller innenfor to nautiske mil fra disse missilsiloene – en avgjørelse som har stoppet og kan avslutte det største vindenergiprosjektet i Nebraskas historie. Foto av Fletcher Halfaker for Flatwater Free Press.
av Natalia Alamdari, Flatwater Free Press, September 22, 2022
NÆR HARRISBURG – I det beintørre Banner County driver skyer av skitt inn i himmelen som buldrende traktorer til den solbakte jorden.
På enkelte åkre er bakken fortsatt for tørr til å begynne å plante høsthvete.
"Dette er første gang i mitt liv jeg ikke har vært i stand til å få hvete i jorden," sa Jim Young, stående på en åker som har vært i familien hans i 80 år. – Vi får veldig lite regn. Og vi får mye vind.»
Noe av landets beste vind, faktisk.
Det er grunnen til at vindenergiselskaper for 16 år siden begynte å fri til grunneiere opp og ned County Road 14 nord for Kimball - en dyp lilla flekker gjennom Nebraska Panhandle på vindhastighetskart. Tegnet på høyhastighets, pålitelig vind.
Med rundt 150,000 625 dekar leid av energiselskaper, sto dette fylket med bare 300 mennesker klar til å bli hjemsted for så mange som XNUMX vindturbiner.
Det ville ha vært det største vindprosjektet i staten, og bragt inn massevis av penger til grunneierne, utbyggerne, fylket og lokale skoler.
Men så, en uventet veisperring: US Air Force.
Et kart over rakettsiloer under overvåking av FE Warren Air Force Base i Cheyenne. Grønne prikker er utskytningsanlegg, og lilla prikker er missilvarslingsanlegg. Det er 82 missilsiloer og ni missilvarslingsanlegg i det vestlige Nebraska, sa en talsperson for luftforsvaret. FE Warren Air Force Base.
Under de støvete feltene i Banner County er dusinvis av atomraketter. Innlosjert i militærsiloer som er gravd mer enn 100 fot ned i bakken, ligger relikviene fra den kalde krigen på lur over det landlige Amerika, en del av landets atomforsvar.
I flere tiår måtte høye strukturer som vindturbiner være minst en kvart mil unna missilsiloene.
Men tidligere i år endret militæret sin politikk.
En av mange missilsiloer som ligger i Banner County. Mange av siloene er arrangert i et rutemønster og plassert omtrent seks mil fra hverandre. Plassert her på 1960-tallet, hindrer Air Force-siloene, som huser atomvåpen, nå et massivt vindenergiprosjekt. Foto av Fletcher Halfaker for Flatwater Free Press
Nå, sa de, kan ikke turbiner nå være innenfor to nautiske mil fra siloene. Bryteren utelukket dekar med land som energiselskaper hadde leid fra lokalbefolkningen - og fravriste en potensiell uventet vind fra dusinvis av bønder som hadde ventet i 16 år på at turbinene skulle bli virkelighet.
Det stoppede Banner County-prosjektet er unikt, men det er enda en måte Nebraska sliter med å utnytte sin viktigste fornybare energiressurs på.
Ofte vindfulle Nebraska rangerer åttende i landet i potensiell vindenergi, ifølge den føderale regjeringen. Statens vindkraftproduksjon har forbedret seg markant de siste årene. Men Nebraska fortsetter å ligge langt bak naboene Colorado, Kansas og Iowa, som alle har blitt nasjonale ledere i vind.
Banner County-prosjektene ville ha økt Nebraskas vindkapasitet med 25 %. Det er nå uklart hvor mange turbiner som vil være mulig på grunn av Luftforsvarets regelendring.
«Dette ville vært en stor sak for mange bønder. Og det ville vært en enda større avtale for hver eiendomseier i Banner County, sa Young. «Det er bare en morder. Vet ikke hvordan jeg ellers skal si det."
Å LEVE MED NUKES
John Jones kjørte traktoren sin da helikoptre fra ingensteds suste forbi over hodet. Traktoren hans hadde sparket opp nok støv til å utløse en nærliggende missilsilos bevegelsesdetektorer.
Jeeper satte fart og væpnede menn hoppet ut for å inspisere den potensielle trusselen.
"Jeg fortsatte bare å drive jordbruk," sa Jones.
Folket i Banner County har sameksistert med missilsiloene siden 1960-tallet. For å holde tritt med sovjetisk atomteknologi begynte USA å plante hundrevis av missiler i de mest landlige delene av landet, og posisjonerte dem til å skyte opp over Nordpolen og inn i Sovjetunionen med et øyeblikks varsel.
Tom May undersøker veksten til sin nylig plantede hvete. May, som har drevet jordbruk i Banner County i mer enn 40 år, sier at hveten hans aldri har vært så påvirket av tørkeforhold som i år. May, som hadde inngått kontrakt med vindenergiselskaper om å tillate at vindmøller plasseres på bakken hans, sier at en luftforsvarsregelbryter nå ikke vil tillate en eneste vindturbin på hans land. Foto av Fletcher Halfaker for Flatwater Free Press
I dag er det nedlagte siloer spredt over hele Nebraska. Men 82 siloer i Panhandle er fortsatt aktive og kontrollert 24/7 av flyvåpenets mannskaper.
Fire hundre interkontinentale ballistiske missiler - ICBM-er - er gravd ned i bakken over nordlige Colorado, vestlige Nebraska, Wyoming, North Dakota og Montana. Missilene på 80,000 6,000 pund kan fly 20 miles på mindre enn en halvtime og påføre skader XNUMX ganger større enn bombene som ble sluppet over Hiroshima under andre verdenskrig.
"Hvis vi noen gang blir bombet, sier de at dette er det første stedet de kommer til å bombe, på grunn av siloene vi har her," sa bonden Tom May.
Hver dekar av Mays eiendom ligger innenfor to mil fra en missilsilo. Under den nye luftvåpenregelen kan han ikke sette en eneste vindturbin på bakken.
Vindturbinutviklere kom først til Banner County for rundt 16 år siden – menn i poloer og bukser som holdt et offentlig møte for interesserte grunneiere på skolen i Harrisburg.
Banner hadde det utviklerne kalte "vind i verdensklasse." Mange grunneiere var ivrige – å signere bort sine hektar kom med løftet om omtrent $15,000 XNUMX per turbin per år. Turbinene skulle også pumpe penger inn i fylket og skolesystemet, sa fylkesmenn og bedriftsledere.
"I Banner County ville det ha redusert eiendomsskatten til nesten ingenting," sa Young at de ble fortalt.
Etter hvert sluttførte to selskaper - Invenergy og Orion Renewable Energy Group - planene om å sette opp vindturbiner i Banner County.
Miljøkonsekvensstudier ble fullført. Tillatelser, leiekontrakter og kontrakter ble signert.
Orion hadde 75 til 100 turbiner planlagt, og håpet å ha et prosjekt i drift innen i år.
Invenergy skulle bygge så mange som 200 turbiner. Selskapet hadde kvalifisert seg for føderale skattefradrag for å starte prosjektet og hadde til og med tømt betongputene som turbinene ville sitte på, og dekket dem opp igjen med jord slik at bøndene kunne bruke landet til byggingen startet.
Men diskusjoner med militæret som startet i 2019 førte til en skrikende stopp i prosjektene.
Vindturbiner utgjør en «betydelig flysikkerhetsfare», sa en talsmann for luftforsvaret i en e-post. Disse turbinene fantes ikke da siloene ble bygget. Nå som de sprer det landlige landskapet, sa Luftforsvaret at det måtte revurdere tilbakeslagsreglene. Det endelige tallet den slo seg på var to nautiske mil - 2.3 mil på land - så helikoptre ville ikke krasje under snøstormer eller stormer.
Avstanden var nødvendig for å holde flybesetningene trygge under "rutinemessige daglige sikkerhetsoperasjoner, eller kritiske beredskapsoperasjoner, samtidig som de sameksisterte med våre andre amerikanere som eier og arbeider landet rundt disse vitale fasilitetene," sa en talsmann.
I mai reiste militære tjenestemenn fra Wyomings FE Warren Air Force Base for å dele nyhetene til grunneiere. På en overheadprojektor på Kimballs Sagebrush Restaurant viste de forstørrede bilder av hva helikopterpiloter ser når de flyr nær turbiner i en snøstorm.
For de fleste grunneiere kom nyheten som en gutpunch. De sa at de støtter nasjonal sikkerhet og holder tjenestemedlemmer trygge. Men de lurer på: Er åtte ganger så mye avstand nødvendig?
«De eier ikke det landet. Men plutselig har de makten til å slå ned hele greia og fortelle oss hva vi kan og ikke kan gjøre, sa Jones. «Alt vi ønsker å gjøre er å forhandle. 4.6 miles [diameter] er alt for langt, så vidt jeg er bekymret.»
Utenfor County Road 19 skiller et kjettinggjerde en missilsiloinngang fra omkringliggende jordbruksland. Unge parkerer over veien og peker over en høyde til et meteorologisk tårn satt inn av et energiselskap.
Det er dekar med jordbruksland mellom missilsiloen og tårnet. Tårnet Young peker på vises som en liten linje i horisonten, toppet med et blinkende rødt lys.
"Når du kan lande et helikopter på toppen av et hvilket som helst sykehus i landet, sier de at dette er for nært," sa Young og pekte på missilsiloen og det fjerne tårnet. "Nå vet du hvorfor vi er forbanna, ikke sant?"
VINDENERGIE FORBEDRE, MEN FORTSATT LAGER
Nebraska bygde sine første vindturbiner i 1998 - to tårn vest for Springview. Installert av Nebraska Public Power District, var paret en testkjøring for en stat hvis nabo Iowa hadde promotert vindenergi siden begynnelsen av 1980-tallet.
Et kart over vindanlegg i Nebraska viser vindhastigheter i hele staten. Det mørke lilla båndet som halverer Banner County indikerer hvor de to vindprosjektene ville blitt av. Med tillatelse fra Nebraska Department of Environment and Energy
I 2010 var Nebraska nummer 25 i landet med å produsere vindkraft – bunnen av flokken blant vindfulle Great Plains-stater.
Årsakene til etterslepet var unikt Nebraskan. Nebraska er den eneste staten som betjenes utelukkende av offentlig eide verktøy, med mandat til å levere den billigste elektrisiteten som mulig.
Føderale skattefradrag for vindparker gjaldt kun privat sektor. Med en mindre befolkning, allerede billig strøm og begrenset tilgang til overføringslinjer, manglet Nebraska markedet for å gjøre vindenergi verdt det.
Et tiår med lovgivning bidro til å endre denne beregningen. Offentlige tjenester fikk kjøpe kraft fra private vindutviklere. En statlig lov ledet skatter som ble samlet inn fra vindutviklere tilbake til fylket og skoledistriktet - grunnen til at Banner vindparker kan ha krympet skatter for innbyggere i fylket.
Nå har Nebraska nok vindturbiner til å generere 3,216 megawatt, og flytter til femtende plass i landet.
Det er beskjeden vekst, sa eksperter. Men med ny føderal lovgivning som stimulerer vind- og solenergi, og de tre største offentlige kraftdistriktene i Nebraska som forplikter seg til å bli karbonnøytrale, forventes vindenergi i staten å akselerere.
Det største hinderet nå kan være Nebraskans som ikke vil ha vindturbiner i fylkene sine.
Turbinene er støyende øyne, sier noen. Uten føderale skattefradrag er de ikke nødvendigvis en økonomisk klok måte å generere strøm på, sa Tony Baker, lovgivende assistent for senator Tom Brewer.
I april innførte Otoe County Commissioners et ettårig moratorium på vindprosjekter. I Gage County vedtok tjenestemenn restriksjoner som ville forhindre fremtidig vindutvikling. Siden 2015 har fylkeskommissærer i Nebraska avvist eller begrenset vindparker 22 ganger, ifølge energijournalist Robert Bryces nasjonale database.
"Det første vi hørte fra alles munn var hvordan "Vi vil ikke ha de jævla vindturbinene ved siden av stedet vårt," sa Baker og beskrev besøk med Brewer's Sandhills-bestanddeler. «Vindenergi river i stykker strukturen i lokalsamfunn. Du har en familie som drar nytte av det, vil ha det, men alle som er naboer til dem gjør det ikke.»
Mange vindturbiner kan bli funnet i nærheten av Banner County i nabolandet Kimball County. Dette området av Nebraska er et av de beste stedene i USA for jevn vind med høy hastighet, sier energieksperter. Foto av Fletcher Halfaker for Flatwater Free Press
John Hansen, president i Nebraska Farmers Union, sa at tilbakeslaget over vindparker har økt de siste årene. Men det er en høylytt minoritet, sa han. Åtti prosent av landlige Nebraskans mente mer burde gjøres for å utvikle vind- og solenergi, ifølge en meningsmåling fra University of Nebraska-Lincoln fra 2015.
"Det er det NIMBY-problemet," sa Hansen og brukte akronymet som betyr "Not in My Backyard." Det er, "'Jeg er ikke imot vindenergi, jeg vil bare ikke ha det i mitt område." Målet deres er å sørge for at ingen prosjekter blir bygget, punktum.»
For byer i Nebraska som står overfor krympende befolkning, kan vindturbiner bety økonomiske muligheter, sa Hansen. I Petersburg førte tilstrømningen av arbeidere etter at en vindpark ble bygget en sviktende dagligvarebutikk til i stedet å bygge et annet sted, sa han. Det tilsvarer en deltidsjobb for bønder som takker ja til turbiner.
"Det er som å ha en oljebrønn på landet ditt uten all forurensningen," sa Dave Aiken, en økonomiprofessor i UNL ag. "Du skulle tro det ville være en uklarhet."
I Banner County ville den økonomiske fordelen også ha blødd inn i området rundt, sa grunneiere. Mannskaper som bygger turbiner ville ha kjøpt dagligvarer og bodd på hotell i nabofylkene Kimball og Scotts Bluff.
Nå er ikke grunneierne helt sikre på hva som skjer videre. Orion sa at Air Force-beslutningen utelukker minst halvparten av de planlagte turbinene. Det håper fortsatt å ha et prosjekt i gang i 2024. Invenergy nektet å detaljere eventuelle fremtidige planer.
"Denne ressursen er bare der, klar til å brukes," sa Brady Jones, John Jones' sønn. «Hvordan går vi unna det? I en tid da vi vedtar lovgivning som vil øke investeringene i vindenergi i dette landet betydelig? Den energien må komme fra et sted."
