Finlands NATO-trekk overlater andre til å fortsette «Helsinki-ånden»

Finlands president mottar Nobels fredspris i 2008. Fotokreditt: Nobelprisen

Av Medea Benjamin og Nicolas JS Davies, World BEYOND WarApril 11, 2023

Den 4. april 2023 ble Finland offisielt det 31. medlemmet av NATOs militærallianse. Den 830 mil lange grensen mellom Finland og Russland er nå den desidert lengste grensen mellom noe NATO-land og Russland, som ellers grenser bare Norge, Latvia, Estland, og korte strekninger av de polske og litauiske grensene der de omkranser Kaliningrad.

I sammenheng med den ikke så kalde krigen mellom USA, NATO og Russland, er enhver av disse grensene et potensielt farlig flammepunkt som kan utløse en ny krise, eller til og med en verdenskrig. Men en viktig forskjell med den finske grensen er at den kommer innenfor omtrent 100 miles fra Severomorsk, hvor Russlands Nordflåten og 13 av dens 23 atombevæpnede ubåter er basert. Det kan godt være her tredje verdenskrig vil begynne, hvis den ikke allerede har startet i Ukraina.

I Europa i dag er det bare Sveits, Østerrike, Irland og en håndfull andre små land som står utenfor NATO. I 75 år var Finland et forbilde for vellykket nøytralitet, men det er langt fra demilitarisert. Som Sveits har den en stor militær, og unge finner er pålagt å utføre minst seks måneders militær trening etter at de fyller 18. Dens aktive og reservemilitære styrker utgjør over 4 % av befolkningen – sammenlignet med bare 0.6 % i USA – og 83 % av finnene sier de ville delta i væpnet motstand dersom Finland ble invadert.

Bare 20 til 30 % av finnene har historisk støttet medlemskap i NATO, mens flertallet konsekvent og stolt har støttet dens nøytralitetspolitikk. På slutten av 2021, en finsk meningsmåling målte folkelig støtte for NATO-medlemskap til 26 %. Men etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, det hoppet til 60 % i løpet av uker, og innen november 2022 sa 78 % av finnene de støttes bli med i NATO.

Som i USA og andre NATO-land, har Finlands politiske ledere vært mer NATO-vennlige enn allmennheten. Til tross for langvarig offentlig støtte til nøytralitet, sluttet Finland seg til NATOs Partnerskap for fred program i 1997. Dens regjering sendte 200 tropper til Afghanistan som en del av den FN-autoriserte internasjonale sikkerhetsstyrken etter den amerikanske invasjonen i 2001, og de ble der etter at NATO tok kommandoen over denne styrken i 2003. Finske tropper forlot ikke Afghanistan før alle vestlige styrker trakk seg tilbake i 2021, etter at totalt 2,500 finske tropper og 140 sivile tjenestemenn hadde blitt utplassert der, og to finner hadde blitt drept.

En desember 2022 anmeldelse av Finlands rolle i Afghanistan av det finske utenrikspolitiske instituttet fant at de finske troppene «gjentatte ganger engasjerte seg i kamp som en del av den militære operasjonen som nå ble ledet av NATO og hadde blitt en part i konflikten», og at Finlands erklærte mål, som var "å stabilisere og støtte Afghanistan for å styrke internasjonal fred og sikkerhet" ble oppveid av "dets ønske om å opprettholde og styrke sine utenriks- og sikkerhetspolitiske forbindelser med USA og andre internasjonale partnere, samt dets innsats for å utdype samarbeidet med NATO ."

Med andre ord, som andre små NATO-allierte land, klarte ikke Finland, midt i en eskalerende krig, å opprettholde sine egne prioriteringer og verdier, og lot i stedet sitt ønske om å «utdype samarbeidet» med USA og NATO ha forrang over det opprinnelige målet om å prøve å hjelpe befolkningen i Afghanistan til å gjenopprette fred og stabilitet. Som et resultat av disse forvirrede og motstridende prioriteringene ble finske styrker trukket inn i mønsteret av refleksiv eskalering og bruk av overveldende destruktiv makt som har preget amerikanske militæroperasjoner i alle de siste krigene.

Som et lite nytt NATO-medlem vil Finland være like impotent som det var i Afghanistan til å påvirke momentumet til NATOs krigsmaskins økende konflikt med Russland. Finland vil finne at dets tragiske valg om å forlate en nøytralitetspolitikk som ga landet 75 år med fred og se til NATO for beskyttelse, vil etterlate det, som Ukraina, farlig utsatt i frontlinjene til en krig rettet fra Moskva, Washington og Brussel. den kan verken vinne, eller løse uavhengig, eller forhindre å eskalere inn i tredje verdenskrig.

Finlands suksess som et nøytralt og liberalt demokratisk land under og siden den kalde krigen har skapt en populærkultur der publikum har større tillit til sine ledere og representanter enn folk i de fleste vestlige land, og mindre tilbøyelige til å stille spørsmål ved klokheten i deres beslutninger. Så nær enstemmighet i den politiske klassen om å slutte seg til NATO i kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina møtte liten offentlig motstand. I mai 2022, Finlands parlament godkjent sluttet seg til NATO med overveldende 188 stemmer mot åtte.

Men hvorfor har Finlands politiske ledere vært så opptatt av å «styrke sine utenriks- og sikkerhetspolitiske forbindelser med USA og andre internasjonale partnere», som Finland i Afghanistan-rapporten sa? Som en uavhengig, nøytral, men sterkt bevæpnet militærnasjon, oppfyller Finland allerede NATO-målet om å bruke 2 % av sitt BNP på militæret. Den har også en betydelig våpenindustri, som bygger sine egne moderne krigsskip, artilleri, angrepsrifler og andre våpen.

NATO-medlemskap vil integrere Finlands våpenindustri i NATOs lukrative våpenmarked, øke salget av finske våpen, samtidig som det gir en kontekst for å kjøpe mer av det siste amerikanske og allierte våpenet til sitt eget militær og for å samarbeide om felles våpenprosjekter med firmaer i større NATO land. Med NATOs militærbudsjetter som øker, og sannsynligvis vil fortsette å øke, står Finlands regjering tydelig overfor press fra våpenindustrien og andre interesser. Faktisk ønsker ikke dets eget lille militærindustrielle kompleks å bli utelatt.

Siden det begynte sin NATO-tilslutning, har Finland allerede gjort det forpliktet 10 milliarder dollar for å kjøpe amerikanske F-35 jagerfly for å erstatte de tre skvadronene med F-18. Den har også tatt inn bud på nye missilforsvarssystemer, og prøver angivelig å velge mellom det indisk-israelske Barak 8 overflate-til-luft missilsystemet og det amerikansk-israelske David's Sling-systemet, bygget av Israels Raphael og USAs Raytheon.

Finsk lov forbyr landet å eie atomvåpen eller tillate dem i landet, i motsetning til de fem NATO-landene som lagrer lagre av amerikanske atomvåpen på deres jord – Tyskland, Italia, Belgia, Holland og Tyrkia. Men Finland leverte sine NATO-tiltredelsesdokumenter uten unntakene som Danmark og Norge har insistert på for å tillate dem å forby atomvåpen. Dette gjør Finlands atomstilling unik tvetydig, til tross for president Sauli Niinistös løfte at "Finland har ingen intensjon om å bringe atomvåpen på vår jord."

Mangelen på diskusjon om implikasjonene av at Finland slutter seg til en eksplisitt kjernefysisk militærallianse er urovekkende, og har vært tilskrevet til en altfor forhastet tiltredelsesprosess i sammenheng med krigen i Ukraina, samt til Finlands tradisjon med utvilsomt folkelig tillit til sin nasjonale regjering.

Det mest beklagelige er kanskje at Finlands medlemskap i NATO markerer slutten på nasjonens beundringsverdige tradisjon som en global fredsstifter. Tidligere finsk president Urho Kekkonen, an arkitekt av samarbeidspolitikken med nabolandet Sovjetunionen og en forkjemper for verdensfred, bidro til å utforme Helsingfors-avtalen, en historisk avtale signert i 1975 av USA, Sovjetunionen, Canada og alle europeiske nasjoner (unntatt Albania) for å forbedre avspenningen mellom Sovjetunionen og Vesten.

Finlands president Martti Ahtisaari fortsatte den fredsskapende tradisjonen og ble det tildelt Nobels fredspris i 2008 for hans kritiske innsats for å løse internasjonale konflikter fra Namibia til Aceh i Indonesia til Kosovo (som ble bombet av NATO).

Da han talte i FN i september 2021, virket Finlands president Sauli Niinistö ivrig etter å følge denne arven. «En vilje hos motstandere og konkurrenter til å gå i dialog, bygge tillit og søke fellesnevnere – det var essensen av Helsinki Spirit. Det er nettopp den slags ånd som hele verden, og FN, trenger sårt,» sa. "Jeg er overbevist om at jo mer vi snakker om Helsingfors-ånden, desto nærmere kommer vi å gjenopplive den – og gjøre den til virkelighet."

Selvfølgelig var det Russlands beslutning om å invadere Ukraina som drev Finland til å forlate «Helsingforsånden» til fordel for å bli med i NATO. Men hvis Finland hadde motstått presset på landet for å skynde seg inn i NATO-medlemskap, kunne det i stedet nå sluttet seg til "Fredsklubben” blir dannet av den brasilianske presidenten Lula for å gjenopplive forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina. Dessverre for Finland og verden ser det ut til at Helsinki Spirit må gå videre – uten Helsinki.

Medea Benjamin og Nicolas JS Davies er forfatterne av Krig i Ukraina: Making Sense of a Senseless Conflict, utgitt av OR Books i november 2022.

Medea Benjamin er medstifter av CODEPINK for fred, og forfatteren av flere bøker, inkludert I Iran: Den islamske republikkens iranske virkelige historie og politikk.

Nicolas JS Davies er en uavhengig journalist, en forsker med CODEPINK og forfatteren av Blod på våre hender: Den amerikanske invasjonen og ødeleggelsen av Irak.