by WingMakers, September 4, 2021
Engler må forveksles med krig.
Begge sider ber om beskyttelse,
men noen blir alltid skadet.
Noen dør.
Noen gråter så dypt
de mister sin vannete tilstand.
Engler må forveksles med krig.
Hvem kan de hjelpe?
Hvem kan de avklare?
Hvem sin nåde viser de til den nådeløse?
Ingen beskjedent skrik kan høres.
Ingen rustfri smerte kan merkes.
Alt er klart for engler
unntatt i krig.
Da jeg våknet til denne sannheten,
det var fra en drøm jeg hadde i natt.
Jeg så to engler snakke i et felt
av barns ånder som stiger som sølvrøyk.
Englene kjempet seg imellom
om hvilken side som hadde rett,
og som var feil.
Hvem startet konflikten?
Plutselig stilte englene seg stille
som en stoppet pendel,
og de kastet sin medfølelse
til den stigende røyken
av sjeler som bar krigens vannmerke.
De snudde seg til meg med disse øynene
fra Guds bibliotek,
og alle brikkene falt
ble oppdratt i kor,
sammenflettet som pusten
flammer i en hellig ovn.
Ingenting i krig kommer til ødeleggelse,
men illusjonen om atskillelse.
Jeg hørte dette talt så tydelig at jeg bare kunne
skriv det ned som en forfalsket signatur.
Jeg husker medfølelsen,
fjellaktig, proporsjonert for universet.
Jeg tror en liten flekk fortsatt fester seg til meg,
som gossamer -tråder
fra et edderkoppnett.
Og nå, når jeg tenker på krig,
Jeg sveiper disse trådene til hele universet,
håper de holder fast på andre som de gjorde meg.
Strikkeengler og dyr
til medfølelsens glødens nåde.
Reticulum av vårt skyward hjem.
